Aksjonæravtaler anbefales for å lage skreddersydde løsninger aksjonærene i mellom på områder hvor verken aksjeloven eller selskapets vedtekter gir noen optimal løsning eller ikke gir noen løsning i det hele tatt. De vil dermed utfylle lov og vedtekter.
En aksjonæravtale er også enklere å oppdatere løpende enn selskapets vedtekter. I tillegg er en aksjonæravtale normalt konfidensiell mens vedtektene til selskapet er åpent tilgjengelig hos Foretaksregisteret. Derfor vil det være hensiktsmessig å regulere forhold en vil holde konfidensielt i en aksjonæravtale i stedet for i vedtektene. Dette kan for eksempel være konfidensiell strategisk informasjon som en ikke vil at eksterne skal få tilgang til
Aksjonæravtaler kan benyttes til å regulere hvordan konflikter skal løses mellom aksjonærene i forkant av en eventuell konflikt. For eksempel i selskap der to aksjonærer eier 50 % hver
Det er hensiktsmessig å regulere dette før uenighet oppstår, helst ved oppstart av samarbeid. Dersom ikke det er regulert hvordan slike tvister skal løses kan det oppstå svært fastlåste situasjoner.
Noen eksempler på punkter som kan tas med i aksjonæravtalen:
- Hvem skal være daglig leder og hvilke betingelser gjelder?
- Kapital og utbyttepolitikk?
- Omsetningsbegrensninger på aksjene
- Forkjøpsrett ved salg til eksterne?
- Hva skal hver av partene bidra med?
- Medsalgsrett av aksjer ved oppkjøp?
- Verdsettelse ved opphør av samarbeid?
- Hvordan løses tvister ved for eksempel stemmelikhet?
En aksjonæravtale må tilpasses det enkelte tilfelle. Advokat Sven Skinnemoen har lang erfaring med utforming av aksjonæravtaler. Ta kontakt via kontaktskjemaet for bistand.
